Kongsberg Kantori etter Høstkonserten søndag 26. november 1978

Mel: Lykkeliten

Da Kantoriet kom til verden,
det var i nittensyttitre ....
da ingen kjente fremtidsferden
og hva som siden ville skje.
Vi startet opp så pent og stille
og sang om tyttebær i kor,
men det var større ting vi ville
og interessen den var stor.

Og etterhvert ble det konserter,
så vel no'n store som no'n små.
I blandt så voldte det oss smerter
når det for fort frem måtte gå.
Men det kom dager som var store,
når vi for vår kong Olav sang,
da ble det liv i HELE koret,
for alle hørte at det klang.

Ja nå er hele 5 år omme
og mangt og meget har vi gjort,
men mange flere ting vil komme,
for nå har koret vokst seg STORT.
Så kjære Reidar, la oss prøve
på store verker om du vil.
Vi har'ke no' imot å øve,
for sammen får vi det nok til.

En takk til kveldens to solister
som inspirerte oss til sang.
En takk til sammensatt orkester
som gjorde sitt til at det klang.
Og de som hjalp oss i det stille
har også gjort seg takk fortjent.
Og ALLE vet at INGEN ville
ha klart seg UTEN dirigent.


Rigmor Falla