Musikantorivise etter Høstkonserten søndag 22. november 1981

Vi startet i august etter flere ukers fri,
han Reidar med sin store hop i Kongsberg Kantori.
Så snakket vi om jazzen og tur til Lillesand,
og heltente på Händel var vi alle mann.

Refr: Heisan, hoppsann og fallerallera
        I Kongsberg Kantori der kan du synge og bli glad.

Ja, øvelsene startet presis på slaget sju,
og siden kom melismene til Händel, skrekk og gru.
Vi øvde jo i grupper og terpet jevnt og trutt,
og alle sammen klarte stemmen sin til slutt.

Refr.

Men Georg Friedrich Händel kan teste manges mot.
Sopraner og tenorer kunne trengt en gullerot
på stang foran sin nese rett før den høye A,
men tross at rota manglet gikk det ganske bra.

Refr.

Så kom vi til konserten. Vi sto og sto og sto.
Og hørte stort sett kun oss selv unntatt på 42.
Så spiste vi salater og skrøt litt av oss selv,
for ingen er som Kantoriet slik en kveld.

Refr.

Nå nærmer vi oss julen med vær så klart og kaldt.
Og korets medlemstall, det har visst sunket radikalt.
Vi ønsker alle dere som trosset frost og sno:
God jul, vi sees nok i nitten - åttito.

Refr.



Berit Tinderholt