Eventyret om Kongsberg Kantori 1973 - 1983 - 10 års jubileum 30. september

et lite
eventyr fra
virkeligheten
fortalt
i store trekk
av rigmor
eventyret
kan synges - om ønskes -
til melodien
jeg er en gammel teddybjørn


Det var engang - slik begynner vel de fleste eventyr -
i nitten-sytti-tre til Kongsberg kom en ivrig fyr.
Han satte inn annonse i en STOR lokalavis:
"Kom ned på KUF, bli med i kor og syng på beste vis."
En tidens "prins" som drømte om et Kongsberg Kantori,
og dem som møtte frem fikk straks en liten melodi
om "Tyttebær på tuva" og no' annet småtteri,
men tyttebæret modnet fort og visa fløy forbi.

Så "prinsen" dirigerte, han fant nye sanger frem -
vi øvde og vi sang og vi fikk noter med oss hjem.
Den første formann, Salvesen, tok jentene med "storm" -
Tom-Erik var den sekretær som skrev den første "norm"-
Men andre gutter møtte opp som bass og som tenor,
for uten disse kunne det jo ikke bli et kor -
vi diskuterte "kor-antrekk", men tida bare gikk
og Reidun var den neste formann Kantoriet fikk.

Og siden kom Gunn Marit, det er hun som kalles "mor" -
hun jobbet for en Gouda-tur og jubelen var stor,
og Johnny, som ble sekretær, med ekstratittel "far",
han sendte brev og ringte dit og snart var turen klar.
Vi kjørte buss i timevis, var fremme langt på natt -
ble mottatt med stearinlys, vi var trøtte, men betatt,
vi sang i Voorburg og St. Jan's - til torden og til lyn,
fikk "stående" applaus og ble berømt i hele by'n.

Men språket var for vanskelig, her trengte vi en tolk -
"Det låter som en hals-katarr", sa noen Kongsberg-folk,
og Christian, vår reiseleder, lege og sjarmør,
han snakket hollandsk flytende, han hadde lært det før.
Vi spilte "hollandsk" bingo, vi fikk se Madurodam,
samt Keukenhof med tulipaner, dro til Amsterdam -
og grunnlaget for REISER hadde dette styret lagt -
nå er det "tradisjon" og mange gleder har det bragt.

I Køge har vi også vært i regn fra tordensky -
og vi har vært i Lillesand - en liten sørlandsby -
på hytta der hos Anne, var det latter, liv og støy -
konsertene var alvor, alt det andre bare gøy.
Og siden ble det Marit som fikk "skjøtte" formanns-verv
med hjelp fra Ellen samt no'n andre ytet de sin "skjerv"
så kor-kapper til jentene ble sydd i fløyelsrødt
men guttene fikk sløyfer og da smilte de så søtt.

Da Berit hadde overtatt som korets "president"
sto "prinsen", som het Reidar, frem og sa: "Det gjøres kjent
at koret skal til Skotland" ... alt gikk lekende og lett
for Kåre ville ordne med forsikring og billett -
og Tore, som kan engelsk, sendt brev fra sitt kontor
og den som satt på pengesekken var kasserer Tor -
vi andre sparte penger, vi bestilte charterfly
og fløy i sol fra Sandefjord til utlandet på ny ...

Den turen ble en kjempefest fra begynnelse til slutt,
en bussjåfør, hans navn var Jack, fortalte uavbrutt
om sauer og om landskap mens vi kjørte mot Dumfries,
supplert av Bassen, reiseleder med et muntert "glis".
På "barbecue" til sekkepipe, lærte vi en dans
og sang med skotske venner hele kvelden, uten stans -
men turens STORE høydepunkt, konserten i St. Giles
var verd de mange øvelser and all the many miles.

Den andre tur til Gouda, som vi foretok i vår,
markerte litt av Kantoriets jubileumsår,
og koret er jo ennå ungt, vi feirer bare ti,
men mange vakre kirker har vi hatt konserter i.
Med kjente komponister som Vivaldi, Schütz og Grieg,
Praetorius og Händel, Palestrina, Agnestig,
med Purcell, Beck og Nystedt samt vår egen dirigent,
med Bruckner, Brinch og Bayley har vårt kor blitt ganske kjent.

De fleste av konsertene er tatt opp på kassett
og vi har laget L.p.-plate, den har du vel sett?
Men har du ikke hørt den ennå, skaff et eksemplar
og trenger du en GAVE kan du kjøpe deg et par.
I dette jubileumsåret har vi hatt "debut"
i en av Oslo's vakre kirker med et velkjent ry
fra bueganger, romklang til fantastisk akustikk,
men vi kan ikke klage på kritikken som vi fikk.

Solister gjennom årene kom alltid vel i havn -
vi husker hver og en av dem, vi nevner ingen navn,
men vi skal seile videre med ny "kaptein" ombord,
for Karen S. med "mannskap" vil nok styre for vårt kor.
Til "Flåtaløkka" skal vi fortsatt komme torsdag kveld,
for hver og en må gjøre sitt, det gjør seg ikke selv.
Og dette lille eventyr som begynte med en "prins"
vil fortsette så lenge han og Kantoriet finns.

TAKKEVERS

Og så et lite takke-vers til liten og til stor,
til alle som holdt hjulene i gang i dette kor -
til Mia som har ordnet koret's noter år for år,
til Karen M. for mange solgte "eks" av plata vår.
En takk til alle "styrene", - en takk til dirigent -
til dem som laget festene en takk så vel fortjent.
Og alle andre medlemmer som øver jevnt og trutt
vi kan vel saktens gi oss selv en liten takk til slutt.


Rigmor Falla