Nyheter

Festkonsert 2007

festf_07_plakat.pngSøndag 25. november 2007 kl. 19:
"Festkonsert" i Kongsberg Kirke.
I motsetning til våre tradisjonelle fremføringer, valgte vi høsten 2007 å fremføre det vi kalte “Høydepunkter fra Kongsberg Kantoris 30-årige oratoriehistorie". Programmet ble satt sammen som en ønskekonsert, der både publikum og kormedlemmer ble bedt om å "stemme" på sine favoritter blant de storverkene koret har fremført siden starten.

Konserten markerte også slutten på en æra for koret - dirigent Reidar Hauge takket for seg etter å ha vært korets inspirator drivende kraft siden oppstarten i 1973.

Den spesielle repertoarsammensetningen førte til en god publikumsoppslutning, og de to mektige åpningsnumrene "Zadok the priest" og "Shake the Dome" ble fremført ved at koret spredte seg rundt hele galleriet, mens orkester og dirigent beholdt sine tradisjonelle plasser.

Det ble gjort lydopptak av hele konserten, og resultatet ble gitt ut på CD - primært som et minne for deltakerne, men også lagt ut for salg gjennom Glogerakademiet.

Klikk på titlene under for å lese utdrag fra programheftet.
Du kan også lese heftet i sin helhet i PDF-format ved å klikke på linken under
pdf program_nov07_web 656,94 Kb

{slide=Oratorienes verden}
liljer.pngOratorienes verden
Tekst: Reidar Hauge
Oratorienes verden er for store deler av befolkningen rimeligvis ukjent. Men den har en slik verdi at når du først går inn i den og får anledning til å kjenne disse musikalske mesterverkene på pulsen, så blir du aldri det samme mennesket etterpå.

Kantoriets sangere har opplevd dette år etter år, og dette er nok hovedgrunnen til at Kongsberg Kantori i alle disse årene har vært
et stort og aktivt kor. Derfor har de også maktet å gå dypt inn i de største oratorier, requier og messer som noen gang er skrevet. Vi nevner høydepunkt som: Bachs to store pasjoner, Mozart og Brahms requier samt messer av Bach, Puccini og Schubert. Så er det slik at selv blant de flotteste storverkene finnes det enkelte partier som griper på en helt spesiell måte. Noen få enkeltsatser kan regnes som komponistens personlige høydepunkt og skiller seg spesielt ut. Dette er musikk som Kongsberg Kantoris medlemmer aldri kan få nok av. Samtidig er musikken av en slik karakter at den aldri blir utslitt.

Det er denne verden du som tilhører vil bli dratt inn i på Kantoriets Festkonsert her i kveld. Det er spesielt i Kantoriets historie å sette sammen en slik konsert. Kongsberg Kantori har som vane å framføre komplette oratoriske verk. Denne konserten er unntaket. Etter en lang prosess har både korets medlemmer og andre valgt ut de sterkeste satsene fra Kantoriets repertoar. Disse er satt sammen til et spennende program som vandrer fra tidligbarokken, med utdrag fra Vivaldis “Gloria” til høyromantikken med musikk fra Puccinis ”Messe di Gloria”. Kantoriet synger også store satser fra Händels ”Solomon”, Mozarts ”Requiem” og
Brahms ”Eine Deutsches Requiem”. Musikken som framføres er ikke valgt ut med solister i tankene, men der det trengs solister, bruker Kongsberg Kantori utelukkende sine egne.

Konserten framføres med fullt orkester. Denne gangen stifter vi bekjentskap med et nytt orkester i Kongsberg kirke, Oslo Kammerorkester. Dette er et rent strykeorkester. I tillegg kompletteres orkester med profesjonelle blåsere fra Oslo samt med medlemmer fra Kongsberg Symfoniorkester.
{/slide}
{slide=Georg Friedrich Händel (1685-1759)}
Zadok the Priest (fra Coronation Anthems)
Shake the dome (fra Solomon)
The Arrival of the Queen of Sheba (fra Solomon)
May no rash intruder (fra Solomon)
Konserten åpner med Zadok the Priest fra Coronation Anthems av G. F. Händel. Händels fire kroningshymner ble komponert til kroningen av Kong George II og Dronning Caroline i 1727. Mest kjent av hymnene er nok Zadok the Priest, med tekst fra 1. Kongebok. Denne teksten har en 1000-årig historie ved engelske kroningsseremonier, og har siden 1727 vært ikledd Händels tonedrakt. Ikke overraskende er dette storslått musikk. Her får trompetere og et sjustemt kor virkelig hylle kongen i bredt format.
Solomon stammer fra 1749. Oratoriet er i tre deler hvor første del er Salomos hyllest til Gud og israelittenes hyllest av kong Salomo. I andre del får vi skissert en tvist mellom to kvinner om hvem som er den rettmessige mor, hvor Salomo hylles for sin klokskap og rettferdighet. Siste del beskriver dronningen av Sabas besøk hvor hun blir vist et land i fred med praktfulle bygg og storslått tempel.
Kantoriet oppførte Coronation Anthems i sin helhet i 2002 og oratoriet Solomon i 1996. Kantoriet står oppstilt i rekke på galleriet når de synger de to første korsatsene. Satsen Shake the dome blir sunget av et dobbelkor. Under Oslo Kammerorkesters framførelse av Sinfonia fra Solomon skrider koret ned til en mer normal oppstilling i to like firestemmige kor, ett på hver side av alteret. Her rundes Händels Solomon av med May no rash intruder som er en varm og følsom korsats som avslutter oratoriets første del.
{/slide}
{slide=Antonio Vivaldi (1678 – 1741)}
Domine Fili Unigenite (fra Gloria i D)
Cum Sancto Spiritu (fra Gloria i D)
Antonio Vivaldi var ordinert til prest, men forlot prestegjerningen et år etter ordi­nasjonen. Han arbeidet store deler av sitt liv som fiolin­lærer og dirigent ved et barnehjems­konservatorium for piker (døtre av byens adelsmenn og elskerinnene deres) i Venezia, Ospidale della Pietà. Skolens orkester og kor nådde et meget høyt nivå under Vivaldis ledelse, og det opptrådte ved mange offisielle festligheter. Vivaldi var en svært produktiv komponist som nøt stor anerkjennelse i sin samtid. Vi kjenner ca. 500 konserter, 23 symfonier, nesten 100 kantater og motetter og en rekke oratorier fra hans hånd. I 1740 ble han engasjert av keiser Karl VI i Wien, der han døde året etter. Gloria, et verk fylt av glede og lovprisning, komponerte Vivaldi for pikehjemmets kor og orkester i 1715. Gloria er en del av messen (Ære være Gud i det høyeste). Kongsberg Kantori oppførte Gloria i 1974 (1. sats) og i 1978.
{/slide}
{slide=Wolfgang Amadeus Mozart (1756 – 1791)}
Lacrimosa (fra Requiem)
Communio (Lux aeterna) (fra Requiem)
Solist: Ellen Marie Sivertsen
Ave Verum Corpus (K618)
Vidunderbarnet Wolfgang var underholdnings­verdenens første superstar! Faren turnerte med lille Wolfi og søsteren Nannerl til fyrstehus og konger over hele Nord-Europa. Mozart startet sin komponist-karriere da han var fire. Historien om da 13-åringen, under et besøk i det Sixtinske Kapellet, hørte Allegris nå så berømte Miserere, er sann: Mozart gikk tilbake til losjiet og skrev ut alle de 8 stemmene etter hukommelsen!    
Mozart var knyttet til erkebiskopen av Salzburgs hoff fram til 1781. Her utvikler han sitt særegne tonespråk. Etter en feide med erkebiskopen, flytter han til Wien. I den habsburgske hovedstaden fikk han utviklingsmuligheter for sitt geni. Her komponerte han blant mye annet operaene Figaros bryllup, Cosi fan tutte og Tryllefløyten,
symfoniene  nr. 35 – 41 (Jupiter, 1788) og 19 av de 30 klaverkonsertene. 
Mozarts Requiem har Kongsberg Kantori hatt på programmet tre ganger; i 1991, 1994 og i Mozart-året 2006. Requiem er Mozarts siste verk. Han rakk ikke å fullføre det. Vennen Süssmayer bandt sammen messedelene etter komponistens instrukser, fullførte Sanctus-delen og komponerte siste sats, Agnus Dei etter Mozarts død. Den 5. desember 1991, 200 års-dagen etter Mozarts død, ble det hold sjelemesse over ham i Stefansdomen i Wien. Mozarts Requiem utgjorde selvfølgelig messeleddene. Kongsberg Kantori framfører her to av de inderligste delene i det gripende verket; Lacrimosa og Lux Aeterna.
Motetten Ave Verum Corpus ble komponert på samme tid som Requiem. Mozart-kjenneren Kjell Hillveg kaller Ave Verum Corpus essensen av det ypperste fra Mozarts hånd.
{/slide}
{slide=Johan Sebastian Bach  (1685 -1750)}
Ruht wohl (fra Johannespasjonen)
Wir setzen uns mit Tränen nieder (fra Matteuspasjonen)
Johan Sebastian Bach virket som kantor i Weimar, Köten og ved Thomaskirken i Leipzig. Hans musikk er allemannseie gjennom salmer som ”Velt alle dine veie”, og ved Juleoratoriet. Etter Bachs død ble messene og mange av hans verk glemt. På 1800-tallet oppsto det en Bach-renessanse; Felix Mendelssohn oppførte Matteuspasjonen i Berlin 100 år etter første fremførelse.
Vi presenterer her utvalgte deler fra Johannespasjonen og Matteuspasjonen, som Kongsberg Kantori framførte i henholdsvis 1983 og 2001. Begge verkene formidler Jesu lidelseshistorie og død. Johannespasjonen har imidlertid mest fokus på rettssaken mot Jesus. Johannespasjonen fikk menigheten i Thomaskirken høre første gang langfredag 1723. Matteuspasjonen ble fremført første gang langfredag 1729. Den regnes som det største verket i den protestantiske kirkemusikken. 
{/slide}
{slide=Felix Mendelssohn (1809 - 1847)}
So sind wir nun Botschafter (fra Paulus)
Solister: Arild Riis og Dag André Fjelstad
Wie Lieblich sind die Boten (fra Paulus)
«Wie lieblich sind die Boten, die den Frieden verkündigen». Dette fredsbudskapet er selve kjernen i Mendelssohns store oratorium Paulus..Oratoriet ble framført for første gang ved musikkfestivalen i Düsseldorf i 1836 og fikk en overveldende mottakelse. Neppe noe annet oratorium skrevet i romantikken kunne måle seg med dette.
Tanken om å skrive et oratorium om apostelen Paulus hadde lenge modnet i Mendelssohn, og han gjorde derfor et forsiktig utvalg fra apostelen Paulus’ begivenhetsrike liv slik det er gjenfortalt i Apostlenes gjerninger. Innholdet bygger på bibeltekster, salmer og i tillegg, frie tekster. Kantoriet framførte hele oratoriet i 2001.
{/slide}
{slide=Franz Schubert (1797 - 1828)}
Kyrie (fra Messe i G-dur)
Solist: Ingrid Andrea Evju
Franz  Schubert var bare 18 år gammel da han komponerte Messe i G i løpet av bare 6 dager - fra 2. til 7. mars 1815. Denne messen er i dag meget populær verden over. Den ble opprinnelig skrevet for soknekirken Liechtental, en forstad til Wien, og da først og fremst til bruk under gudstjenesten. For dette taler den opprinnelig enkle instrumental-besetning: 2 fioliner og orgel. Mens Franz Schubert ennå levde, og dermed sannsynligvis under hans oppsikt, utvidet hans bror Ferdinand messen med 2 trompeter og pauker. I 1847 tilføyde han også treblåsere. Franz Schubert døde bare 31 år gammel. Kantoriet oppførte Messe i G for nøyaktig 23 år siden.
{/slide}
{slide=Giacomo Puccini (1858-1924)}
Gloria (fra Messa di Gloria)
Puccini er mest kjent som komponist av store operaer som La Boheme, Tosca og Madame Butterfly. Det var imidlertid som kirkemusiker han begynte sin musikalske karriere i byen Lucca i Nord-Italia. Det var faktisk i verket vi får høre i kveld at Puccini viste sitt store talent som komponist.
Verket heter Messa di Gloria ettersom gloria-satsen har fått en dominerende plass. Man blir slått av en utrolig musikalsk oppfinnsomhet, dybde, og skjønnhet. Vi fornemmer også klart den dramatiske operamusikken gjennom verket, til tross for at Puccini holder seg til de klassiske liturgiske tekstene til messen: Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus og Agnus Dei.
Messa di Gloria er et meget optimistisk verk der lovsangen til fulle får tone ut. Det er som et stort, genialt tonemaleri. Oppført av Kantoriet i 1992 og i 2000.
{/slide}
{slide=Franz Joseph Haydn (1732 -1809)}
Sanctus (fra Nelsonmesse)
Joseph Haydn var knyttet til det ungarske fyrstehuset Esterhazy i nesten 40 år av sitt liv, først hos fyrst Nicolas, senere hos sønnen. Haydn hadde ansvar for to ukentlige operaframføringer og konserter, øvelser med sangere og orkester, notebibliotek og instrumenter.
Men han hadde også stor frihet til å komponere og prøve ut komposisjonene med fyrstens orkester, bl. a. flere av strykekvartettene.
Fyrst Nicolas døde i 1790 - Haydn var da kjent over hele Europa som en av samtidens store komponister. Han ble invitert til London, der han ble hyllet av prinsen av Wales og nøt stor anerkjennelse. De 12 London-symfoniene ble til under oppholdet. Tilbake i Østerrike-Ungarn, ble han igjen knyttet til huset Esterhazy. Han komponerte strykekvartetter, pianotrioer og oratoriene Skapelsen og Årstidene.
Skapelsen har Kongsberg Kantori hatt fornøyelsen av å oppføre både i Kongsberg kirke og i Christ Church Cathedral i Dublin. ”Fornøyelse”, fordi Haydn gjennom oratoriet utstråler en  glede over å kunne formidle skapelsen i ord og toner – som smitter til utøvere og lyttere!
I kveldens konsert byr vi imidlertid på en smakebit fra en av messene hans, Sanctus fra Nelsonmesse. Kongsberg Kantori framførte Nelsonmesse i Kongsberg kirke i 2006 og i St. Olaves Church i York våren 2007.
{/slide}
{slide=Johannes Brahms (1833 – 1897)}
Wie lieblich sind deine Wohnungen
(fra Ein deutches Requiem op.45)
“Ein Deutsches Requiem er et av Brahms aller største og viktigste verk. Tekstene som er brukt i verket valgte Brahms selv fra Luthers oversettelse av bibelen og er hentet fra både Det gamle og Det nye Testamentet. I stedet for å innlede med den latinske sekvensen “Requiem æternam”, som er en bønn for de døde, har Brahms valgt ord fra Matteus evangelium:
“Salige er de som sørger, for de skal trøstes”. Fokus er på denne måten flyttet fra de døde over på de etterlatte og de sterke følelsene som er knyttet til tapet av deres kjære. Det er også påfallende at Brahms unnlater å bruke Kristus-navnet. Er dette et bevisst valg for å kunne nå en større del enn bare den kristne verden? I forkant av konserten langfredag 1868 uttalte i alle fall Johannes Brahms til Karl Reintaler ved katedralen i Bremen at han gjerne ville gi verket tittelen “Et menneskelig requiem”.
Den endelige versjonen av “Ein Deutsches Requiem” ble fremført i februar 1869 i Leipzig under ledelse av Carl Reinecke. Etter råd fra Eduard Marxsen, en av Brahms tidligere lærere, innlemmet komponisten en ny femte sats, slik at verket ialt inneholder syv satser. Denne satsen var dedikert Brahms’ mor. I satsen medvirker det en sopransolist og en av tekstene som brukes er hentet fra profeten Jesaja: “Som moren trøster sin sønn, slik vil jeg trøste dere.” Hennes død i 1865 var naturlig nok en av de sentrale hendelsene som fikk Brahms til å påbegynne denne omfattende dødsmessen.
Kantoriet oppførte Ein Deutsches Requiem første gang i 1993, deretter i 2004.